Fri oppgave: Facebook som pedagogisk hjelpemiddel

 

Jeg vil i min «frie» oppgave skrive og reflektere over erfaringer jeg har gjort meg ved å ta i bruk Facebook som hjelpemiddel i veiledninga av voksne nettelever i Den Åpne Skolen i Nordland fylke.  De elever jeg henviser til i denne oppgaven tar samme utdanning, og de har faget sitt lagt ut på plattformen Its learning. Elevene bor spredt omkring i vårt langstrakte fylke.

 Utfordringen min har i alle år vært å få etablert bedre kontakt med elevene som tar nettbasert utdanning. Jeg har prøvd å etablere «møteplasser» for ukentlig veiledning, eks kan være avtalt tidspunkt for møte på forum som ligger inne på plattformen. Jeg har også prøvd å opprette grupper inne på Its learning. Jeg må dessverre innrømme at det ikke har vært noen suksess. Det har vært liten oppslutning fra elevene. Min kontakt har dermed begrenset seg til  telefonsamtaler, og skriftlig tilbakemeldinger etter prøver og innleveringsoppgaver. Jeg har vært en kløpper til å sende ordinære meldinger til elevene. Jeg må nok innrømme at jeg vært godt plassert i Web 1,0, med produksjon av skriftlige og muntlige tekster.

For tre - fire år siden merket jeg plutselig at sosiale medier hadde fått større innpass i den voksne elevens hverdag. Jeg har jo noen elever i nærområdet som jeg treffer ukentlig på veiledning, og i pauser la jeg merke til en øket aktivitet foran PC`n, stort sett hos alle sammen. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at mange av elvene var svært aktive på Facebook. Min motstand mot bruk av Facebook var da ganske stor, jeg hadde den oppfatning at denne tjenesten var en tidstyv og «et digitalt sladreforum». Familiens yngste skulle på dette tidspunkt ta utdanning i utlandet, og dermed opprettet jeg en Facebook konto for «å følge» min datter. «Mamma; det er der vi er» sa Kristina. Denne uttalelsen fikk meg til å tenke litt.

 Facebook er altså en teknologiplattform som tilbyr sosiale nettverkstjenester. Det mest grunnleggende består blant annet i at vi kan opprette en profil, men vi kan opprette så mange sider og grupper som vi vil. Vi kan vise hvem vi er knyttet til, gjennom nettverket. Grupper på Facebook kan være åpne eller lukket. Gruppene kan være godt egnet til bruk i prosesser som har med undervisning og læring å gjøre. Her kan elever diskutere ulike faglige temaer, og de kan formidle informasjon til hverandre. Informasjonsdeling og samarbeid gjør at læreprosessen kan oppleves på en mye mer positiv måte. Bilder kan legges ut til elvene, det samme kan film eller lenker til andre tjenester. Sist men ikke minst, elevene er tilgjengelig på Facebook når de ikke er på skolen.

Jeg og spurte meg selv: «På hvilken måte kan en lukket gruppe på Facebook brukes for å fremme samhandling og meningsfull veiledning i en læreprosess?» Konstruktivistiske læringsteorier tar utgangspunkt i at vi lærer best gjennom samhandling med andre, og det er jo Lev Vygotskij som er den mest kjente teoretikeren i dette læringssystemet. 

Jeg opprettet dermed en lukket gruppe på Facebook, og inviterte elever inn til å delta. Jeg ble ikke overasket over overveldende oppslutning. Jeg lanserte kun en regel som jeg forlangte at alle skulle følge; nemlig at kun problemstillinger som omhandlet utdanning og skolegang skulle være tema i denne lukkete gruppen. Ca 30 minutter etter at jeg hadde lagt ut denne regelen, så kunne jeg se følgende beskjed under innlegget: «Sett av alle.» Dette var en helt ny erfaring for meg! Informasjon jeg i mange år har lagt ut på Its learning har hatt betydelig større problemer med å nå fram til elevene. Jeg kan følge med elevenes aktivitet inne på Its learning, og jeg kan se når tid de er logget inn på faget. Jeg erfarer at det kan gå flere dager mellom hver gang enkelte er pålogget. Aktiviteten på Facebook er betydelig høyere, og budskap og informasjon kommer dermed mye fortere frem til den enkelte.   

Kan veiledning og læring bli mer meningsfull når digitale verktøy som Facebook blir tatt i bruk? For å kunne svare på dette spørsmålet, må jeg stoppe opp og tenke på at jeg er elevens «læremiddel» og motivator.  Som lærer må jeg våge å gi slipp på min tradisjonelle lærerrolle. Jeg må våge og ikke ha full kontroll over det som skjer, og jeg må hele tiden være villig til selv og lære mer. Jeg må for eksempel opp på Web 2,0 plattformen for kommunikasjon, samhandling og nye tjenester. Her er engasjement fra meg som lærer viktig!   

Jeg har bestandig MAKVIS med meg i tankene når jeg veileder med elevene, og da har jeg med meg viktige nøkkelord som motivasjon, aktivisering, konkretisering, variasjon, individualisering og samarbeid. Jeg tenker at elevene helt klart blir motiverte når de kan bruke Facebook i sitt læringsarbeid. De er aktive og de jobber med faglige problemstillinger de blir konfrontert med inne på den lukkete gruppen, Elevene tar opp konkrete ting, eksempler kan være oppgaveskriving, etiske refleksjoner og medisinske vanskelige prinsipper. Som lærer og veileder så publiserer jeg oppgaver til refleksjon. Jeg er inne og kommenterer og veileder fortløpende.  Kan vi få inn variasjon i læreprosessen ved bruk av Facebook? Ja, det mener jeg helt klart. Elevene har praktisert samskriving i stor stil, de har lagt inn videoer, de har lagt ut bilder med faglig innhold og de har delt viktige lenker. Jeg er litt mere usikker på grad av individualisering i denne sammenheng. Det er nok ikke alle som våger og være like tydelige og åpne i full offentlighet, dette fordi at ikke alle deltakerne i den lukkete gruppen kjenner hverandre privat.  Når det gjelder samarbeid, så er det vel her jeg mener at bruk av Facebook skårer høyest. Denne digitale læringsressursen kan jeg bruke daglig i min veiledning, og jeg når alle elevene, mye raskere enn hva jeg gjør med å bruke Its learning. Elevene hjelper hverandre med faglige vanskeligheter! De bruker tid til å diskutere med hverandre, og kanskje er det slik at min lærerrolle med dette dempes litt ned? Ikke sjelden ser jeg at de kommer fram til en felles forståelse for det de skal lære. Jeg tror det er god læring i det å skulle formulere sin egen forståelse av teorien. Jeg tror at elevene på denne måten blir flinkere til å reflektere og virkelig kunne bruke kunnskapen.   

Grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg, sa en gang at «Facebook skal være en infrastruktur for sosial samhandling» (Krokan 2012). For at eleven skal bli motivert og engasjert i sin egen læring, så tror jeg samhandling er et nøkkelord.

Facebook som sosialt medium skaper og formidler noe nytt i læreprosessen, og for meg ser det ut som om dette er et ypperlig verktøy som kan brukes i pedagogisk veiledning. Vi som er aktører i læreprosessen lærer å samarbeide på nye måter.

.