Valgfri oppgave fra You Tube: "Du skal ikke tro, du skal vite".

Et viktig tema som er relevant for all læring i helsefagene i videregående skole er kommunikasjon. Det er et faktum at vi ofte  misforstår hverandre, vi tolker budskap slik at det passer i vårt eget bilde, vi havner i konflikter med hverandre og vi «tror at ….»

I mitt fag er god kunnskap om kommunikasjon nøkkelen for at vi kan «møtes» i felles forståelse og i meningsfull dialog. Det å skaffe seg god kunnskap om kommunikasjonsverktøyet er et godt utgangspunkt for å få til god samhandling.

Her er en fin video fra You Tube som er vel verdt å se: «Du skal ikke tro, du skal vite».    

Fri oppgave: Facebook som pedagogisk hjelpemiddel

 

Jeg vil i min «frie» oppgave skrive og reflektere over erfaringer jeg har gjort meg ved å ta i bruk Facebook som hjelpemiddel i veiledninga av voksne nettelever i Den Åpne Skolen i Nordland fylke.  De elever jeg henviser til i denne oppgaven tar samme utdanning, og de har faget sitt lagt ut på plattformen Its learning. Elevene bor spredt omkring i vårt langstrakte fylke.

 Utfordringen min har i alle år vært å få etablert bedre kontakt med elevene som tar nettbasert utdanning. Jeg har prøvd å etablere «møteplasser» for ukentlig veiledning, eks kan være avtalt tidspunkt for møte på forum som ligger inne på plattformen. Jeg har også prøvd å opprette grupper inne på Its learning. Jeg må dessverre innrømme at det ikke har vært noen suksess. Det har vært liten oppslutning fra elevene. Min kontakt har dermed begrenset seg til  telefonsamtaler, og skriftlig tilbakemeldinger etter prøver og innleveringsoppgaver. Jeg har vært en kløpper til å sende ordinære meldinger til elevene. Jeg må nok innrømme at jeg vært godt plassert i Web 1,0, med produksjon av skriftlige og muntlige tekster.

For tre - fire år siden merket jeg plutselig at sosiale medier hadde fått større innpass i den voksne elevens hverdag. Jeg har jo noen elever i nærområdet som jeg treffer ukentlig på veiledning, og i pauser la jeg merke til en øket aktivitet foran PC`n, stort sett hos alle sammen. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at mange av elvene var svært aktive på Facebook. Min motstand mot bruk av Facebook var da ganske stor, jeg hadde den oppfatning at denne tjenesten var en tidstyv og «et digitalt sladreforum». Familiens yngste skulle på dette tidspunkt ta utdanning i utlandet, og dermed opprettet jeg en Facebook konto for «å følge» min datter. «Mamma; det er der vi er» sa Kristina. Denne uttalelsen fikk meg til å tenke litt.

 Facebook er altså en teknologiplattform som tilbyr sosiale nettverkstjenester. Det mest grunnleggende består blant annet i at vi kan opprette en profil, men vi kan opprette så mange sider og grupper som vi vil. Vi kan vise hvem vi er knyttet til, gjennom nettverket. Grupper på Facebook kan være åpne eller lukket. Gruppene kan være godt egnet til bruk i prosesser som har med undervisning og læring å gjøre. Her kan elever diskutere ulike faglige temaer, og de kan formidle informasjon til hverandre. Informasjonsdeling og samarbeid gjør at læreprosessen kan oppleves på en mye mer positiv måte. Bilder kan legges ut til elvene, det samme kan film eller lenker til andre tjenester. Sist men ikke minst, elevene er tilgjengelig på Facebook når de ikke er på skolen.

Jeg og spurte meg selv: «På hvilken måte kan en lukket gruppe på Facebook brukes for å fremme samhandling og meningsfull veiledning i en læreprosess?» Konstruktivistiske læringsteorier tar utgangspunkt i at vi lærer best gjennom samhandling med andre, og det er jo Lev Vygotskij som er den mest kjente teoretikeren i dette læringssystemet. 

Jeg opprettet dermed en lukket gruppe på Facebook, og inviterte elever inn til å delta. Jeg ble ikke overasket over overveldende oppslutning. Jeg lanserte kun en regel som jeg forlangte at alle skulle følge; nemlig at kun problemstillinger som omhandlet utdanning og skolegang skulle være tema i denne lukkete gruppen. Ca 30 minutter etter at jeg hadde lagt ut denne regelen, så kunne jeg se følgende beskjed under innlegget: «Sett av alle.» Dette var en helt ny erfaring for meg! Informasjon jeg i mange år har lagt ut på Its learning har hatt betydelig større problemer med å nå fram til elevene. Jeg kan følge med elevenes aktivitet inne på Its learning, og jeg kan se når tid de er logget inn på faget. Jeg erfarer at det kan gå flere dager mellom hver gang enkelte er pålogget. Aktiviteten på Facebook er betydelig høyere, og budskap og informasjon kommer dermed mye fortere frem til den enkelte.   

Kan veiledning og læring bli mer meningsfull når digitale verktøy som Facebook blir tatt i bruk? For å kunne svare på dette spørsmålet, må jeg stoppe opp og tenke på at jeg er elevens «læremiddel» og motivator.  Som lærer må jeg våge å gi slipp på min tradisjonelle lærerrolle. Jeg må våge og ikke ha full kontroll over det som skjer, og jeg må hele tiden være villig til selv og lære mer. Jeg må for eksempel opp på Web 2,0 plattformen for kommunikasjon, samhandling og nye tjenester. Her er engasjement fra meg som lærer viktig!   

Jeg har bestandig MAKVIS med meg i tankene når jeg veileder med elevene, og da har jeg med meg viktige nøkkelord som motivasjon, aktivisering, konkretisering, variasjon, individualisering og samarbeid. Jeg tenker at elevene helt klart blir motiverte når de kan bruke Facebook i sitt læringsarbeid. De er aktive og de jobber med faglige problemstillinger de blir konfrontert med inne på den lukkete gruppen, Elevene tar opp konkrete ting, eksempler kan være oppgaveskriving, etiske refleksjoner og medisinske vanskelige prinsipper. Som lærer og veileder så publiserer jeg oppgaver til refleksjon. Jeg er inne og kommenterer og veileder fortløpende.  Kan vi få inn variasjon i læreprosessen ved bruk av Facebook? Ja, det mener jeg helt klart. Elevene har praktisert samskriving i stor stil, de har lagt inn videoer, de har lagt ut bilder med faglig innhold og de har delt viktige lenker. Jeg er litt mere usikker på grad av individualisering i denne sammenheng. Det er nok ikke alle som våger og være like tydelige og åpne i full offentlighet, dette fordi at ikke alle deltakerne i den lukkete gruppen kjenner hverandre privat.  Når det gjelder samarbeid, så er det vel her jeg mener at bruk av Facebook skårer høyest. Denne digitale læringsressursen kan jeg bruke daglig i min veiledning, og jeg når alle elevene, mye raskere enn hva jeg gjør med å bruke Its learning. Elevene hjelper hverandre med faglige vanskeligheter! De bruker tid til å diskutere med hverandre, og kanskje er det slik at min lærerrolle med dette dempes litt ned? Ikke sjelden ser jeg at de kommer fram til en felles forståelse for det de skal lære. Jeg tror det er god læring i det å skulle formulere sin egen forståelse av teorien. Jeg tror at elevene på denne måten blir flinkere til å reflektere og virkelig kunne bruke kunnskapen.   

Grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg, sa en gang at «Facebook skal være en infrastruktur for sosial samhandling» (Krokan 2012). For at eleven skal bli motivert og engasjert i sin egen læring, så tror jeg samhandling er et nøkkelord.

Facebook som sosialt medium skaper og formidler noe nytt i læreprosessen, og for meg ser det ut som om dette er et ypperlig verktøy som kan brukes i pedagogisk veiledning. Vi som er aktører i læreprosessen lærer å samarbeide på nye måter.

.  

 

 

En nyttig digital læringsressurs

 

Jeg er utdannet sykepleier, og derfor veileder og underviser jeg i ulike helsefag. Elevene mine er bosatt over hele Nordland fylke, og har fagene sine lagt ut plattformen «Its Learning». Jeg har i flere år søkt på nettet for å finne gode nettressurser som jeg har anbefalt elevene å bruke i sitt læringsarbeid.  Den digitale nettressursen som jeg kanskje har brukt mest « Norsk helseinformatikk».

«Norsk helseinformatikk» er laget for helsepersonell, og kan brukes av alle. Det er Norges største helsenettside.  Denne læringsressursen er omfattende og er inndelt i ulike helsefaglige temaer.  Jeg velger som eksempler: Livsstil, trening, psykologi og symptomer på sykdom. Det finnes enda flere temaer.

Teorien er presentert på en forståelig måte. Her finnes også flotte animasjoner av viktige helsefaglige tema! Levende bilder, kombinert med verbal informasjon, gjør det hele fascinerende og spennende. Du blir på en måte tatt med på mange spennende reiser inn i menneskekroppen. Jeg vet at elever på ulike faglige nivåer synes denne nettressursen er veldig grei å bruke. Det er lett å orientere seg inne på sidene.

Brukerne av denne digitale læringsressursen blir oppfordret til å holde seg oppdatert på forskning, behandling, trening og kosthold.  Går jeg inn på hjemmesiden til «Norsk helseinformatikk» så ser jeg at de stiller spørsmålet: « Er du nok engasjert i din egen helse»?  Dette er vel et spørsmål alle burde reflektere litt over.

Ta en titt inn i en spennende digital verden!  Nettadressen til «Norsk Helseinformatikk er: http://nhi.no/forside/.

 

Blogging, er det en kunst?

Om blogg til refleksjon, presentasjon og læring

Aller først vil jeg kort nevne viktige forutsetninger som må ligge til grunn for at vi kan ta i bruk blogg som arbeidsredskap til presentasjon, refleksjon og læring. I «Kunnskapsløftet» står det at øking av elevenes digitale kompetanse skal være et satsningsområde i den videregående skolen. For at jeg skal kunne ta i bruk blogg til mine elever, så må jeg kunne være med å designe et godt digitalt læringsmiljø. For meg kan det se ut som om at digitale ferdigheter ikke er nevneverdig integrert i kunnskapsmålene i vgs. Jeg erfarer at mine voksne elever behersker de vanlige og tradisjonelle digitale hjelpemidler, eksempler kan være vanlig tekstbehandling og sending av meldinger.

«Digital skole er vel den største endringen i skole- Norge noen gang. Det stiller nye krav til ledelse» (Krokan 2012).    

Dette utsagnet er jeg helt enig i, og ser at jeg må skaffe meg god kompetanse i min «nye» lærerrolle. Jeg må heve meg fra Web1,0 der jeg tidligere har produsert skriftlige og muntlige tekster. Nå ønsker jeg å komme opp på Web 2,0 nivå slik at jeg kan utnytte de verktøy som ligger der. Det er her jeg finner bloggen som jeg nå skal ta i bruk som pedagogisk hjelpemiddel i fremtida.

Jeg har ingen erfaring med bruk av blogg fra tidligere. Jeg kjenner folk som blogger om ungdomstid, matoppskrifter og faktisk om det å bli gammel. Vår tante Torill er 78 år, og hun blogger om alderdommen! Jeg vil i denne oppgaven fokusere på bruk av blogg i pedagogisk virksomhet.

Hva er egentlig en blogg? Det er en digital tjeneste som kan brukes til å publisere tekst, bilder og video. På www.blogger.com kan alle opprette sin egen blogg. Det er enkelt å opprette en blogg, og det er enkelt å publisere på den. Det er jeg som skaper innholdet i bloggen og den er åpen. Innholdet er altså brukerstyrt.

Jeg tenker at målet med å bruke blogg i læringsarbeidet er at elevene skal lære noe via presentasjon og refleksjon. Som lærer så støtter jeg meg til teoretikere i min profesjonelle yrkeshverdag. Jeg vil kort nevne Jean Piaget som var en representant for det konstruktivistiske læringssyn. Han sier at læring kommer i stand ved at mennesket velger ut, tolker og tilpasser stimuleringen i sitt system. Læring er en aktiv og kreativ prosess. Når jeg nå skal ta i bruk blogg som arbeidsredskap i voksenopplæringa, så tenker jeg at det er viktig at jeg må utvikle nye typer av arbeidsoppgaver. Jeg må erkjenne, til min store glede, at jeg plutselig ser muligheten til å kunne differansiere undervisning og veiledning. Elevene kan arbeide sammen, selv om de sitter på ulike stasjoner. De kan arbeide til ulike tider også. De kan publisere noe på bloggen når de selv ønsker det. De kan få ny kunnskap av hveandre. Dette synes jeg er en fantastisk tanke! Tidligere har det jo vært vanlig at alle skulle bruke samme tid på sine oppgaver, selv om de hadde ulike evner og ulik støtte fra omgivelsene.

Bloggen blir altså skapt av meg, og jeg er forfatter av det skrevne budskap som jeg ønsker å dele med mine elever. Jeg ser helt klart at bruk av blogg kan føre til en bedret kommunikasjon mellom oss. Det jeg publiserer er synlig for alle, og jeg tenker at jeg må ha med meg « en- vær- varsom- plakat» når jeg nå skal begynne å blogge. Læreryrket byr daglig på etiske utfordringer! Jeg har en forpliktelse ovenfor mine elever og samfunn at det ikke skal forekomme at jeg sårer, er sarkastisk eller ondskapsfull når jeg legger ut tekst på bloggen. Jeg tenker at det jeg skriver i bloggen ligger åpent i det offentlige rom, og derfor bør jeg ha etikken med meg i publiseringen av innlegg. Det er mitt ansvar at jeg formulerer meg slik at jeg ikke støter noen, at mine synspunkt og meninger er preget av respekt for at vi alle er forskjellige. I alle presentasjoner og i all refleksjon bør respekt for andres meninger stå sentralt! Dette vil jeg ha som første innlegg i bloggen som jeg presenterer til min neste nye klasse.

Jeg har nå lest mye om blogg, og jeg ser at dette er et spennende «samskrivingsverktøy». Jeg er helt sikker på at skriveprosessen kan bidra til klargjøring av faglige problemstillinger. Det blir dermed øket oppmerksomhet mot lærestoffet, og presentasjon og refleksjon blir betraktelig bedre. En naturlig konsekvens av dette blir en bedre læreprosess og økt læring!   

Jeg har i flere år reflektert over at jeg har hatt for lite kontakt med de elever jeg har vært nettlærer for. Nå ser jeg plutselig muligheten for at jeg kan opprette en helt annen type kontakt ved bruk av blogg. Vi kan nå dele blogger med hverandre, vi kan henvise til andres blogger, vi kan gi hverandre kommentarer, og vi kan gi konstruktive tilbakemeldinger. Eleven er den lærende, og kan med å blogge få en mye mer aktiv rolle i læringsarbeidet. All læring er en aktiv prosess! Nå kan eleven lære i sitt tempo. Kanskje kan vi snakke om ei omvendt undervisning? Ved å bruke blogg kan elevene i større grad lære av hverandre, de kan dele kunnskaper og refleksjoner. Blogger kan være et godt hjelpemiddel for å få diskusjon innad i en gruppe, og elevene kan oppnå store læringsgevinster. Jeg tenker; « Sammen kan vi gjøre hverandre gode»!

Jeg tror ikke at blogg som sosialt fenomen går over. Det er ganske artig å tenke på at vi «bærer» bloggen og nettverket med oss over alt. Vi kan dermed lære på andre måter, og vi kan arbeide på andre måter enn det vi tidligere har gjort. Som profesjonell lærer så må jeg tenke på at elevene er forskjellige, og at det kanskje ikke er alle som opplever læring og refleksjon mens de blogger. Mange hevder at det er en viss fare for isolasjon og mindre sosial kontakt blant aktive bloggere. Vi må også våge å stå ansikt til ansikt i tiden som kommer. Som lærer ønsker jeg og hjelpe de voksne elevene med å finne en balanse mellom det virtuelle og den reelle virkeligheten. I mitt klasserom skal det være rom for forskjellighet.

Bruk av blogg til refleksjon, presentasjon og læring er vel verdt å prøve ut. Nå er jeg klar til å prøve ut dette nye samhandlingsverktøyet. Jeg gleder meg!

 

Her er to skrytebilder som tåler og komme i min blogg: Mysalen og Stokmarknes

Litt om meg selv

Hei og velkommen til bloggen min!

Jeg er Karin Arntzen, nettlærer og veileder på vosenopplæringa i Den Åpne Skolen. Jeg er ikke flink nok når jeg bruker digitalt utstyr i jobben min, og av denne grunn tar jeg nå noen studiepoeng i nettpedagogikk ved UiN. Det å opprette en blogg og bruke denne som et pedagogisk redskap er en av de obligatoriske mappeoppgaver vi har på studiet.

Jeg har ikke blogget før, og nå blir det nok læring med prøving og feiling, Jeg hiver meg ut i det ...

Jeg bor på Stokmarknes i Hadsel kommune. Her er det godt å bo, vi har hurtigruta og vi ser Møysalen. Når det i tillegg er vakker natur, så kan vi ikke ha det bedre.